Установить Steam
войти
|
язык
简体中文 (упрощенный китайский)
繁體中文 (традиционный китайский)
日本語 (японский)
한국어 (корейский)
ไทย (тайский)
Български (болгарский)
Čeština (чешский)
Dansk (датский)
Deutsch (немецкий)
English (английский)
Español - España (испанский)
Español - Latinoamérica (латиноам. испанский)
Ελληνικά (греческий)
Français (французский)
Italiano (итальянский)
Bahasa Indonesia (индонезийский)
Magyar (венгерский)
Nederlands (нидерландский)
Norsk (норвежский)
Polski (польский)
Português (португальский)
Português-Brasil (бразильский португальский)
Română (румынский)
Suomi (финский)
Svenska (шведский)
Türkçe (турецкий)
Tiếng Việt (вьетнамский)
Українська (украинский)
Сообщить о проблеме с переводом
Den klassiske logikk går tilbake på Aristoteles’ syllogismelære. Helt siden den gang har logikken utgjort en av filosofiens hoveddisipliner.
Den moderne logikk kan spores tilbake til 1800-tallet. Det var på denne tiden at bl.a. George Boole, Augustus De Morgan og Gottlob Frege gjorde de første forsøkene på gi logikken en matematisk fremstilling (se boolsk algebra og formal logikk). Den moderne logikkens mest grunnleggende gren er setningslogikken. Andre grener er predikat-, klasse- og relasjonslogikken.
I løpet av 1900-tallet ble logikken videre utvidet til å gi rom for usikkerhet og sannsynlighet. Resultatet var utviklingen av bl.a. flerverdi-, fuzzy- og kvantelogikken.